Det var februar. Jeg satt i stresslessen hos psykologen og visste ikke helt hva jeg skulle si. Hvordan jeg skulle forklare. Noe hadde skjedd og jeg visste liksom ikke helt hva.

Tidligere den uka hadde jeg prøvd spinning for første gang. Eller Cycling, som det visst het nå. Og jeg klarte ikke å sette fingeren på hva det var. At jeg turte? Ordene som ble sagt og som jeg trengte å høre? Fellesskapsfølelsen jeg senset i rommet og som et øyeblikk fikk meg til å lure på om jeg hadde trengt meg på? At en helt fremmed fra dette fellesskapet kom bort til meg etter timen med et stort smil og ga meg en high five som først satte meg litt ut, men så fikk meg til å smile hele veien hjem?

spinningterapi

Jeg fiklet med hendene i fanget av den uroen det å lete etter svar gir, og alt jeg fikk frem på psykologens spørsmål om hvordan det var var et stille og nølende «De spilte ‘Styggen på ryggen'»…

Psykologen har sanger på ipaden sin. Noen ganger bruker han den. Kanskje for å nå frem til sånne som meg, som hadde sluttet å lytte til både kropp og følelser for lengst. «Gabriellas sång» har vært spilt mer enn en gang, for å si det sånn.

Det viste seg at han hadde «Styggen på ryggen» også. Så han foreslo at vi hørte på den. «Javel», sa jeg og tenkte at «Here we go again. Dette er så kleint!» Men vi hørte.
Sangen var ferdig. Det var stille i rommet. Jeg kikket ned på hendene mine som fiklet og vred seg. Jeg har jo tidligere fått «tilsnakk» for å bare fylle opp med tomme, analytiske ord som får psykologens bullshitradar til å reagere og han til å utbryte at «Jeg spør hva du FØLER, ikke hva du tenker og analyserer!», så det var like greit å ta seg tid.

Og så… Bang! Alt stoppet opp. Hendene mine ble helt stille.

Jeg løftet blikket og var både rolig og overrasket på en gang da jeg så på psykologen og lot ordene konstatere innsikten samtidig som den bredte seg.

«Jeg vinner. Det er DET jeg driver og gjør om dagen. Jeg driver jo faen meg og VINNER over styggen på ryggen!»

 

Og så smilte jeg til kinnene verket.

 

bliss

Rett etter spinning-selfie.