Helt ærlig?

Det var det som jeg måtte stoppe meg selv fra å si. «Jammen, jeg har jo ikke engang sex!»

 

Jeg hadde hanglet litt, og ble skikkelig dårlig i slutten av forrige uke. Feber med frostrier og illrødt utslett.

Havnet på sykehus med CRP på 310 og da infeksjonslegen kom med sin hypotese neste dag ble det liksom bare for mye.

Kort fortalt:

Det siste halvårets helvete med stress av en annen verden har påvirket mye. Også huden. Så den har blitt skjør og sårbar med sprekker, så har på et eller annet vis forkjølelsessårvirus kommet seg inn i sprukken hud i sliten kropp og voila!

Eczema Herpetikum! Eller «Hofteherpes» som jeg utbrøt til leende infeksjonslege som medgikk at joda. Man kunne muligens kalle det det.

Internett; Jeg har fått hofteherpes! Heldigvis ikke noen varig greie, men allikevel.

Det føltes så himla urettferdig! For her er jeg den separerte hvis spenstigste sprell er å vaske kjøleskapet på lørdagskvelden og eksen driver og har seg med sin nye flamme og JEG får hofteherpes! Og innen jeg skjønte at det ikke var SÅNN herpes, og ikke DET herpesviruset, men det forkjølelsessårviruset tenkte jeg jo på koblingen der. Det føles som om jeg taper en eller annen konkurranse her. Det gjør det. *mumle*

Det sies at en dårlig dag for egoet er en god dag for sjelen. Seansen på apoteket da jeg skulle hente medisiner må ha gjort sjelen min ekstatisk av lykke da. For infeksjonslegen syntes jeg var i såpass dårlig form og potensielle konsekvenser av å ikke få snudd viruset før det la sin elsk på indre organer og sånn at han klinket til med reale doser selv om bivirkningene er pyton og det er en risiko for senskader.

Hyggelig lege. Opptatt av at jeg skulle bli frisk. Ikke fullt så opptatt av mitt skjøre ego. Den opplevelsen da jeg fikk overrakt medisinene og det på etiketten sto med store blokkbokstaver «MOT HERPES»…  Som sagt; en HIMLA god dag for sjelen!

Trangen til å rope «DET ER IKKE SOM DERE TROR FOR JEG HAR IKKE ENGANG SEX!» var kanskje eller kanskje ikke noe overveldende, for jeg tror neppe de ville gått med på at man behandler vanlige munnsår med den der hestekuren. *grem*

That is…

Til jeg kom på at manglende sexliv muuuuligens

1) Ikke er noe farmasøyter generelt føler at de trenger å vite om, og

2) Kanskje ikke er så mye å skryte av

Så her er jeg, internett.

Hofteherpes og alt.

Long time – no blogging, men jeg har vært bissi.

Skikkelig, skikkelig bissi. Og jeg har ikke engang sex!

I verdens rikeste land! *skingrestemme*

Men Krekar får bli! *snurt*