5. februar og 8. mars

Det har tatt sin tid og det gjenstår noe, men jeg tror vi vant, kroppen. Med nyrer og alt intakt.

Fortsatt «tempurmadrass-feeling» når jeg trykker på beina til litt under knærne, men det VAR helt opp til midt på ryggen, da. Så det blir gradvis mindre hevelser. Og btw; Det ser ut som rumpe men er mest løshud. Den fylte seg godt ut da vevet ble «hardpakket» og nå er det tilbake til det vi holdt på med, kroppen og jeg. Gi plastikkirurgen som skal fjerne løshud noe bra å jobbe med.

Og en ting er sikkert; Det er helt utrolig hvor mye man får igjen for innsats med trening og kosthold når det virkelig gjelder og det er på tide å fighte sykdom.

Å regelmessig ha utsatt kroppen for «stress» og «belastning» i kontrollerte former via trening og så få oppleve hva den gjør med dette når det virkelig gjelder har bare gjort meg mer sikker; Dette livet… denne livsstilen…det er så utrolig viktig. Og jeg skal fortsette å prioritere deretter fremover også.

For jeg har vært syk i en vanskjøttet kropp og jeg har vært syk i en jeg stadig lærer meg å bygge opp på alle måter. Og selv hvor utslått jeg var med CRP på 310 og hvor mye søvn jeg har trengt… Det er en slags undertone av kraft og styrke i kroppen nå. Den var i kamp, og nå hadde den noe å fighte MED.

Og skal jeg tro den eldre damen jeg traff på sykehuset… hun som hadde vært aktiv et langt liv…det er definitivt sånn når man blir eldre også. Man får en kropp som ikke nødvendigvis fritas fra all sykdom, men som har et helvetes arsenal av våpen, styrke og seighet å fighte MED. Man kan FØLE at kroppen jobber.

Du kan kanskje ikke beskytte kroppen mot alt, men du kan gi den en fair sjanse til å fighte når det virkelig gjelder.

Det er rått, det!

Det er Level up!

 

   8. februar og 7. mars